one slip

det var første gang hun var forelsket. eller, hun trodde i hvert fall at det var forelskelse, men hun var ikke helt sikker, hun hadde jo tross alt aldri opplevd det før og det føltes merkelig, den kom liksom plutselig, plutselig var han det eneste hun kunne tenke på, hun kunne ikke konsentrere seg om skole eller venner eller fotballen og hun var ikke sulten lenger

hun stod utenfor. det så fint ut der inne, hun måtte inn, inn i varmen, inn til lyset

etter en stund forstod hun at han ikke var interessert, hun var kanskje ikke hans type, ikke visste hun, men hun ville ikke gi opp den store kjærligheten heller, hun måtte overbevise ham at de passet sammen, for det var jo det de gjorde, de passet jo sammen helt perfekt, like peas in a pod som man sa, som ying og yang eller noe

hun banket på. ingen svar. "hallo?" det var ingen som åpnet. hun banket på en gang til. og en gang til. og enda en gang, hardere for hver gang, helt til knokene begynte å blø

hvorfor? hun klarte ikke å glemme ham, hver gang hun lukket øynene var han der, i hver drøm, i hver tanke og hun hadde begynt å spise igjen, men kun iskrem og kun rett fra boksen, sånn som på tv og jo mer hun prøvde å overbevise seg om at hun ikke trengte ham, jo mer fant hun ut at hun gjorde akkurat det.

om han bare hadde -

hun var helt utslitt etter all bankingen og til slutt falt hun til bakken av utmattelse, hun prøvde seg på et siste bank på døren, men døren var låst.

døren var låst.