en ny start

skyggen hadde vært der helt siden hun var liten.

men det siste året hadde den ikke vært like synlig som før, hun hadde begynt å tenke normalt, hun kunne vaske håret uten at skyggen var der, hun kunne lage middag uten at skyggen var der, men med en gang hun beveget seg ut døren, var den der igjen. på bussen, i kiosken der hun kjøpte sigaretter.

etter at hun hadde begynt å gå til psykologen hadde hun fått seg jobb. riktignok i kassen på kiwi, men det var jo en begynnelse. snille psykologen. hun hadde alltid varm saft, kjeks og en sofa man kunne legge seg ned i. det var enklere å snakke når man lå

alt hadde gått så fint, sant, helt til hun hadde møtt ham på butikken. han hadde kommet til kassen hennes og lagt varene på båndet. grønnsaker, juice, knekkebrød. han var sunn nå. "hei" hadde hun sagt. og han hadde nikket, han hadde ikke kjent henne igjen, hun hadde jo klippet håret siden den gang, og hun hadde jo på seg den grønne kiwiuniformen og det var jo kanskje ikke så lett å kjenne henne igjen

men det hadde gjort vondt allikevel. skyggen, som nesten var borte, hadde kommet tilbake igjen. enda synligere enn før. hun hadde ikke noe valg, sant, hun måtte få vekk skyggen, hun orket ikke skyggen, ikke en gang til. det var jo så enkelt, sant, bare et stikk og så ble skyggen borte, to-tre sekunder tok det, og så tenkte hun ikke mer, hun bare svevde

hun visste ikke at stoffene hadde blitt sterkere siden sist gang.